0
Hva motiverer egentlig elever for å jobbe med matematikk? Da en gruppe elever ble stilt dette spørsmålet var belønning et ord som gikk igjen. De ble motivert til å jobbe dersom de fikk gå tidligere til friminutt, spille på læringsbrettet i slutten av timen, se en film dersom de jobbet bra, og så videre. Felles for alle disse punktene er fraværet av matematikk. Belønningen er at de skal få lov til å slippe å jobbe mer med faget, de skal få gjøre noe «kjekkere».
Matematikk som motivasjonsfaktor
Når fravær av matematikk brukes som en motivasjonsfaktor for å jobbe med matematikk, er det i seg selv problematisk. Dette er imidlertid bare et symptom på et større problem – elevene har på grunn av matematikkundervisningen gjort seg opp en formening om at matematikk er kjedelig. Når belønning for god innsats, eller fravær av matematikk, brukes som motivasjonsfaktor, vil ikke elevene få mulighet til å glede seg over matematikken i seg selv. For matematikk er i seg selv gøy, og det er vi læreres ansvar å vise elevene hvordan matematikken i seg selv kan være den sterkeste motivasjonsfaktoren av alle.
Det matematiske kappløpet
Et eksempel på en oppgave som bruker matematikken i seg selv til å skape motivasjon hos elevene er oppvarmingsoppgaven Førstemann til tjue*:
Lærer: Vi skal nå spille et spill. Jeg trenger en frivillig som kan hjelpe meg med å forklare spillet.
Pia: Jeg vil hjelpe!
Lærer: Fint! Reglene er at vi skal telle på tur. På hver tur har vi lov til å telle ett eller to tall videre. Den som kommer til 20 har vunnet. Skal du eller jeg starte?
Pia: Jeg kan starte.
Lærer: Okay. Da kan du enten velge 1, eller 1-2.
Pia: 1-2
Lærer: 3-4
Pia: 5
Lærer: 6
Pia: 7-8
Lærer: 9-10
Pia: 11-12
Lærer: 13-14
Pia: 15-16
Lærer: 17
Pia: 18-19
Lærer: 20. Da kom jeg til 20 først, og vant denne omgangen. Nå kan dere utfordre hverandre.
Gleden av å mestre
For mange år siden var jeg vikar i en ungdomsskoleklasse. Jeg hadde fått beskjed om at det var en livlig klasse, det var særlig en elev jeg måtte passe meg litt for. Han kunne nemlig være utagerende ovenfor vikarer. Som nyutdanna lærer gikk jeg litt smånervøs inn til undervisningen. Her valgte jeg å starte med det matematiske kappløpet beskrevet ovenfor. Timen gikk bra, elevene var matematisk aktive, og jeg opplevde ikke noen utfordringer med eleven jeg var blitt advart mot.
Noen dager etter denne undervisningen var jeg på vakt i et friminutt. Med ett oppdaget jeg at den «utagerende» eleven kom springene mot meg i full fart! «Hva skjer nå?», rakk jeg å tenke. Plutselig stoppet eleven opp. Rett framfor meg. Så ser han opp, gliser, og sier «1, 2».
Eleven har klart å finne den optimale strategien på Førstemann til tjue! I stedet for å glede seg til fraværet fra matematikk, tok eleven med seg oppgaven, og matematikken, ut fra undervisningen, og grublet over den på egenhånd. Da han fant løsningen på det matematiske problemet, opplevde han en så stor glede at han måtte oppsøke den fremmede vikaren for å presentere løsningen.
Fravær av matematikk kan ikke brukes for å motivere elever til å jobbe med matematikk. Det er med på å styrke elevenes misoppfatning om at matematikk er kjedelig. Vis heller elevene at matematikk i seg selv er gøy! Legg opp til situasjoner der elevene opplever mestring med å finne spennende sammenhenger, og la elevene få oppleve gleden med å få dele disse oppdagelsene med andre.
Nå gjenstår det bare å si en siste ting til leseren:
«1, 2»
Tar du utfordringen?
Førstemann til tjue*er hentet fra boken Mer matematikk, takk!. Les mer på https://www.universitetsforlaget.no/mer-matematikk-takk.
