0
Problemløsing har en sentral plass i LK-20. Det å jobbe med problemløsing gir elevene mulighet til å utvikle sin matematiske kompetanse – da de er aktive og undersøkende i sine læringsprosesser. I dette innlegget skal vi drøfte hvorfor problemløsing er viktig og hvordan lærerne kan arbeide med dette i Kikora.
Det er flere grunner til å lære elever problemløsing i matematikk:
- Det fremmer kritisk tenkning: elevene lærer å tenke logisk, analysere situasjoner og komme opp med effektive løsninger.
- Det er en naturlig måte å anvende og styrke matematiske ferdigheter. Gjennom å løse varierte problemer, får elevene erfaring med matematiske begreper og utvikler matematisk kompetanse.
- Det oppmuntrer til selvstendig læring. Når elevene møter utfordrende problemer, må de ofte finne ut av løsningene på egen hånd eller med minimal veiledning. Dette fremmer selvstendighet og selvtillit.
Det er viktig å starte tidlig med å introdusere elevene for ulike metoder for å løse problemer, som for eksempel det å sette opp en tabell eller lage en tegning – som fører til at elevene visualiserer problemet. Elevene bør også samarbeide om å løse problemløsningsoppgaver, både fordi de kan lære av å lytte til andres ideer og av å formidle egne ideer til andre (Johnson et al., 2003) (NCTM, 2014).
Lena Folkestad, lærer i 3. klasse ved Åsenhagen skole, forteller at det er en arbeidsmåte som fungerer bra og at de yngste elevene er nysgjerrige, engasjerte og utforskende.
Vi jobber en del med utforskende matematikk og problemløsing i tråd med “tenkende klasserom”-pedagogikken. Elever jobber i grupper og samarbeider på tvers av hvor flinke de er eller hva de mestrer i faget.
Det å jobbe med problemløsing tidlig kan være med på å vekke nysgjerrigheten og oppmuntre til å stille spørsmål og utforske matematiske konsepter. Det er også viktig for at elevene skal forankre den tenkemåten tidlig og utvikle holdningen “dette får jeg til”.
Kikoras Problemløserskole
Problemløsing kan variere i kompleksitet, fra enkle regneoppgaver til mer komplekse problemer som krever avanserte matematiske konsepter. Uansett nivå eller type problem, er prosessen med å forstå, planlegge, utføre og vurdere løsningen en viktig del av matematisk tenkning.
Ved å fokusere på seks effektive problemløsningsmetoder, legger Kikoras Problemløserskole forholdene til rette for at både eleven og læreren kan bli gode problemløsere i matematikk. De seks metodene er:
- Lag en tegning
- Gjett og sjekk
- Del opp problemet
- Se etter mønster
- Lag en tabell
- Tenk baklengs
Alle elever bør lære seg disse seks ulike metodene for problemløsing, og opplæring i disse bør starte tidlig i skolegangen. Etter at elevene har gjennomført opplæring i Problemløserskolen, kommer et eget kapittel som heter «Blandet». Dette er en oppgavesamling med gode oppgaver hvor elevene sammen med lærer kan diskutere seg frem til ulike måter å angripe problemet på. Disse ulike måtene er det vi gjerne beskriver som elevenes egne problemløsningsstrategier. Når vi sier at disse oppgavene er gode, er det fordi de kjennetegnes ved at:
- oppgavene fokuserer på å utvikle forståelse for matematiske begreper og ideer
- de antyder brede og generelle strategier for å finne en løsning,
- oppgavene fokuserer ikke på algoritmer som kan være et hinder for å utvikle begrepsmessig forståelse
- oppgavene krever en form for selvregulering av elevenes eget arbeid
- elevene må ta i bruk relevant forkunnskap og erfaring og finne en måte å bruke kunnskapen de allerede har i arbeidet med oppgaven(Anita Valenta, Matematikksenteret, 2016)
Kikora-oppgaver som utgangspunkt i et tenkende klasserom
Begrepet “tenkende klasserom” refererer til Peter Liljedahl og den pedagogiske tilnærmingen som oppmuntrer til kritisk tenkning, problemløsning og dybdelæring hos elevene (https://buildingthinkingclassrooms.com/). I sin forskning er Liljedahl opptatt av hvilke oppgaver elevene jobber med, og hvordan læreren veileder elevene. Ett av Liljedahls mest kjente funn, er at når elever jobber stående ved whiteboard-tavler eller lignende (vertikale tavler), oppstår det mer engasjement, diskusjon og deltagelse i klasserommet.
Vertikale tavler passer godt når man jobber med problemløsing, og læreren kan ta disse i bruk fra et tidlig stadium. Dette snakket vi om når vi var på besøk på Gjellerås skole og Åsenhagen skole i Lillestrøm kommune. Begge skolene har kjøpt flere tavler, og bruker disse med elever helt nede på 3. trinn. Lærerne vi snakket med er fornøyde med opplegget og synes det er en fin måte å introdusere elevene til ulike problemløsningsstrategier.
En utfordring kan være å finne rike oppgaver som passer godt til denne metodikken. Torill Beate Orlin-Solvei, lærer i 5. trinn på Gjellerås skole, forteller at hun ofte henter oppgaver fra Kikora.
Kikora har mange oppgaver som du kan jobbe deg gjennom steg for steg fram til svaret. Disse oppgavene er godt egnet til å utforske sammen i gruppe. Vi bruker da også vertikale tavler hvor vi drar oppgaver fra Kikora ut og jobber utforskende med disse oppgavene i små grupper.
Hun forteller videre at elevene jobber i grupper på tre og tre. Når de har gjort seg ferdig, gjennomgår de oppgaven i klassen og ser på hvordan elevene har tenkt og hvordan de har løst oppgaven.
Avslutningsvis kan vi oppsummere at når man jobber med problemløsing, handler det først og fremst om å skape et læringsmiljø der elevene ikke memoriserer algoritmer, men forstår konsepter, sammenhenger og hvordan de kan bruke kunnskapen sin. Lærerens oppgave er å introdusere problemet på en slik måte at alle elevene kan begynne å arbeide med problemet, og legge til rette for at de kan utvikle ulike strategier. I Kikora finner læreren mange problemløsningsoppgaver som elevene kan jobbe med på skjerm. Læreren kan også bruke oppgavene som utgangspunkt med f.eks. vertikale tavler.
