1
“Når man har klart oppgaver i MatteMaraton så blir man gladere og får lyst til å gjøre mer. Når læreren sier vi må stoppe, tenker vi: nei, hvorfor det?” sier Håkon elev i 6. trinn.
Vi får mange tilbakemeldinger om økt motivasjon og mestring fra elever og lærere etter MatteMaraton hvert eneste år. Hvorfor er engasjement så sterkt og hvordan påvirker det læringsutbytte i matematikk?
Hva sier forskning om motivasjon og mestring?
For mange elever kan matematikk være et fag der man opplever lite mestring, noe som påvirker motivasjonen og selvtilliten til barnet. Teorien om mestringsforventninger er utviklet av Bandura (1994). Han sier elevenes svar på spørsmålet: “Vil jeg være i stand til å løse denne oppgaven?” er svært avgjørende for hva de velger å gjøre.
Håkon, elev i 6. trinn uttrykker økte mestringsforventninger på denne måten:
– Når jeg får til de vanskelige oppgavene får jeg bedre selvtillit, og jeg får lyst til å jobbe mer og mer. Når jeg får oppgaver senere som likner på de i Kikora blir jeg glad og har troa på at jeg kan få det til.
Motivasjon og mestring henger tett sammen og er to faktorer som påvirker elevenes læring. Elever som opplever mestring, vil ofte få økt motivasjon og en indre drivkraft for å lære mer og utvikle sine ferdigheter. Et viktig premiss for økt motivasjon er at eleven er delaktig i læringen selv.
“Elever som er motivert, kan bli helt oppslukt når de arbeider med en aktivitet, og de kan føle en sterk glede og miste følelsen av tid, sted og seg selv – vi sier de er i flytsonen. Mangel på motivasjon kan derimot gjøre at ethvert lite tiltak føles blytungt.” (Nosrati & Wæge 2019, s 13)
Ytre eller indre motivasjon?
Det er lett å tenke seg at MatteMaraton primært handler om ytre motivasjon. Dette er tross alt en konkurranse og elevene er interessert i å vinne premier. Etter å ha snakket med elever og lærere på flere skoler, får vi et klart inntrykk av at MatteMaraton også setter elevenes indre motivasjon i bevegelse.
Mette Løvås Gjerde er kontaktlærer på 7. trinn og har vært med på MatteMaraton i mange år. Hun elsker engasjementet det skaper og mener konkurransen bidrar til økt motivasjon og mestringsfølelse:
– Elevene er mer opptatt av å utfordre seg selv oppover i vanskelighetsgrad, istedenfor å løse flere lette oppgaver. Da handler det om det som er inni dem, altså den indre motivasjonen, mener hun.
Jeg bygger meg selv opp ved å begynne med lette oppgaver, så går jeg løs på de som er vanskeligere etter hvert. Jeg synes jeg har blitt mer utholdende, og er mer interessert i matte etter å ha jobbet med oppgaver i MatteMaraton.
Dette samsvarer også med det man finner i forskningen.
Elever med indre motivasjon:
- foretrekker utfordrende oppgaver
- stiller spørsmål som går utover oppgaven
- smiler og opplever glede ved å arbeide med oppgavene
- viser stolthet over prestasjoner
- setter i gang med læringsaktiviteter på egen hånd
- er utholdende og gir ikke opp når de møter motgang
- er motvillige til å stoppe å arbeide med en oppgave de ikke har løst
- gjør mer enn det som kreves
(Nosrati & Wæge, 2019, s.21).
Mette og Christina er helt på bølgelengde med tilbakemeldingene vi får fra andre lærere og elever, MatteMaraton setter nettopp disse ferdighetene i sving.
Vårens vakreste eventyr
Flere skoler har lagt MatteMaraton inn i sitt årshjul. Avdelingsleder Inger-Lise Risøy forteller at på Krokstad skole ønsker de at alle elever skal delta i MatteMaraton hvert år:
– Vi følger med på kartet hvordan vi ligger an i forhold til andre skoler, og vi opplever et utrolig engasjement og samhold på skolen, sier Inger-Lise.
MatteMaraton starter hvert år 1. mai, men flere lærere forteller at elevene begynner å mase allerede i april. Da setter vi gjerne opp noen ekstra gjøremål i Kikora som elevene kan jobbe med, hvis de vil. Det at elevene vil løse oppgaver i matematikk må vi ta på største alvor, derfor er det viktig å legge til rette for dette. På denne måten forbereder vi eleven på hva som kommer, slik at de er klare til å gyve løs når startskuddet går. Mange sitter derfor klare kl. 00:00 og begynner å regne om natta. En av grunnene til dette kan være at det er blitt en kultur med MatteMaraton.
At MatteMaraton omtales som “Vårens vakreste eventyr” synes lærere er veldig passende. Elevene repeterer og får bekreftelse på ferdigheter og kommer seg raskt framover. Det at det er mange nivåer å velge mellom er også noe lærere ofte trekker frem. Elever har mulighet for å starte på et lavere nivå og oppleve mestringsfølelse ved å se at dette får de til. Dermed blir de motivert til å utfordre seg selv og til å løse vanskeligere oppgaver.
Jeg synes ikke akkurat matte er det beste faget, men i mai blir det et bedre fag. Jeg pusher meg selv litt ekstra og får en god følelse inni meg når jeg får det til.
Samarbeid og læringsutbytte
I MatteMaraton er det meningen å samarbeide og hjelpe hverandre til målet. Derfor har vi blant annet klasse- og skolepremier. Noen oppgaver vil være utfordrende og krevende, men da er lov å samarbeide og spørre om hjelp. Lærere forteller at lagfølelse og viljen til å hjelpe hverandre er stor. Det er ofte elever som har løst mange oppgaver og som kanskje ligger flere hestehoder foran andre. Lærere forteller hvordan disse elevene ofte går bort og helt naturlig hjelper en medelev.
– Jeg elsker MatteMaraton fordi det skaper magi, det skaper engasjement i klasserommet. Det jeg kanskje setter størst pris på er når jeg ser faglig svakere elever oppsøke hjelp fra faglig sterkere kamerater i klassen. Det er gøy å se hvordan faglig sterke elever får den ansvarsfølelsen de får, og hvordan det blir et stort samhold i klassen, sier Bayan Palani, kontaktlærer.
Jeg føler jeg får til matte i MatteMaraton fordi jeg får rask tilbakemelding. Det gjør meg glad når jeg ser at jeg får til oppgaven. Jeg blir ikke helt såra hvis jeg får feil, da prøver jeg på nytt og på nytt. Det er greit å gjøre feil i Kikora, fordi man kan prøve på nytt, og da lærer man mer om den oppgaven
Det er mye som tyder på at mange elever får et økt læringsutbytte av MatteMaraton. Lærere forteller at flere elever opplever mer glede for faget, blir mer utholdende, får økte mestringsforventninger og blir mer mottakelige for hjelp når de møter et problem. Flere elever oppdager også at det er greit å gjøre feil. Dette er viktige komponenter for læring i matematikk, og også noen av kjennetegnene på tankesettet til elever som har utviklet et “growth mindset” (Dweck, 2006).
– MatteMaraton skaper et behov for læring, og det er gøy å se hvordan de pusher seg selv. Elevene har blitt mer utholdende, noe jeg ser de også tar med seg når de jobber med andre oppgaver etter at MatteMaraton er ferdig, forteller Bente Irby, kontaktlærer.
Vi i Kikora gleder oss til nok en mai måned full av motivasjon, mestring og mye moro!
