0
Tirsdag 5. desember ble den første rapporten med resultater fra PISA 2022 utgitt. Elevenes resultater i lesing, naturfag og matematikk er i dag dårligere over hele verden enn i 2018. Norges fall fra 2018 er bemerkelsesverdig, siden flere elever enn før er på det laveste nivået.
Det er mange årsaker som trekkes frem for det markante fallet. Pandemi, ny læreplan og innvandring er noen av punktene man har pekt på. Mange skylder også på skjermens inntog i klasserommet som en annen årsak til fallet i resultater.
Elevenes skjermtid og digitaliseringen av skolen har det siste året fått mye kritikk fra flere hold og en del av kritikken er sikkert berettiget. Med resultatene fra PISA 2022 var kritikerne raskt på banen igjen for å legge skylden på digitaliseringen. VG, med flere, har karakterisert det som et «nytt norsk matte-sjokk». https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/veR3EV/nytt-norsk-matte-sjokk-aldri-prestert-daarligere
All bruk < rett bruk
Vi i Kikora mener det er viktig å være forsiktig med å trekke slike slutninger uten også å se på fordelene ved digitaliseringen som er oppført i PISA. Vi er derfor bekymret for at enkelte tolkninger kan skape en uheldig krisestemning som på sikt kan ha uønskede virkninger for både elever og lærere. Vi skulle gjerne sett at flere av de som uttaler seg, satte seg grundigere inn i hele rapporten, og ble mer presise enn de har vært til nå. I sammendraget på side 4 kan vi nemlig lese følgende:
«Elever som brukte opptil én time per dag på digitale enheter for læringsaktiviteter på skolen, skåret 14 poeng høyere i matematikk enn elever som ikke brukte tid, selv etter å ha gjort rede for elevenes og skolens sosioøkonomiske profil, og positive sammenhenger er observert hos over halvparten (45 land og økonomier) av alle systemer med tilgjengelige data. Likevel ser det ut til at teknologi som brukes til fritid fremfor undervisning, som mobiltelefoner, ofte er forbundet med dårligere resultater.»
Det er faktisk en betydelig positiv korrelasjon mellom moderat bruk av skjerm for læring i klasserommet (1-5 timer) og bedre resultater i matematikk. Selve grafen finner du på side 194 i volume 2.
Vi i Kikora mener at man bør slutte å sammenligne bruk av skjerm for læring i skolen med bruk av skjerm på fritiden. Dette gjelder bruk av digitale enheter for læring generelt, og de har justert for sosioøkonomisk bakgrunn. Det betyr at de som ikke bruker digitale enheter (none), kun jobber analogt. Vi tar det for gitt at de fortsatt bruker tid på læring i skolen.
Så, presterer vi dårligere i matematikk på grunn av digitaliseringen av skolene? Nei – vi gjør det faktisk bedre! Dette støtter det vi alltid har sagt i Kikora:
- Å bruke digitale læremidler til læring på en pedagogisk gjennomtenkt måte øker læringen.
- Å bruke digitale enheter på fritiden (i eller utenfor skolen) gjør deg ikke bedre i matematikk.
Variasjon er nøkkelen
Vi i Kikora tror på en variert skolehverdag med digitale, analoge og andre fysiske aktiviteter. Å sitte på en enhet hele dagen vil redusere ytelsen. En god mattetime bør derfor inkludere flere aktiviteter, både på og utenfor skjermen. PISA 2022-rapporten understreker viktigheten av hvorfor og hvordan digitale enheter brukes. Det har vi tidligere skrevet om i dette blogginnlegget. (https://blogg.kikora.no/struktur-og-tydelighet-i-undervisning-og-laering/).
Samtidig er det en utfordring at elever lett blir forstyrret når digitale enheter blir brukt til andre, ikke læringsfremmende aktiviteter. Skolen og læreren må derfor ha gode retningslinjer som gjør det lett å kontrollere disse distraksjonene.
Elevene føler seg ellers generelt trygge på å bruke digital teknologi til fjernundervisning, men er mer usikre når det kommer til å strukturere egen læring, noe som tyder på et behov for å forbedre de digitale læremidlene ytterligere. Vi tror at Kikora med løpende tilbakemeldinger er spesielt nyttig for de som sliter, og at interaktive visuelle konkreter kan skape gode læringsprosesser. (https://blogg.kikora.no/hvordan-motivere-og-engasjere-elevene-i-matematikk/).
Som alt annet, kan digitale enheter slå både positivt og negativt ut. Det handler om hvordan, og når, man bruker det. Lærere spiller derfor en viktig rolle i å styrke den aktive elevs tillit til selvstyrt læring, spesielt i et digitalt klasserom. Vi er derfor enig i mye av kritikken rettet mot skjermbruk i skolen, men ønsker en mer presis og balansert diskusjon av resultatene. For oss er det tydelig at en balanse mellom tradisjonelle læringsmetoder (pedagogikk) og god klasseledelse sammen med teknologi og riktige valg av enheter kan forbedre elevenes læringsutbytte ytterligere.
Kilder:
- https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/veR3EV/nytt-norsk-matte-sjokk-aldri-prestert-daarligere
- https://europeanedtechnews.substack.com/p/eea-newsblast-digital-learning-in
- https://www.oecd-ilibrary.org/education/pisa-2022-results-volume-i_53f23881-en;jsessionid=JNlt7dqk-KiTnP3t5xJtzreDdSJyUrDiOraPIZfr.ip-10-240-5-163
- https://read.oecd-ilibrary.org/view/?ref=1235_1235424-abhqmrcc07&title=PISA-2022-Results-Volume-II&fbclid=IwAR0YkZHsWSICfsctoKlGS8pMU3mU1oWmeZmkSgK3Xl4nCFwSoJ5goXN5R3A
- https://blogg.kikora.no/struktur-og-tydelighet-i-undervisning-og-laering/
- https://blogg.kikora.no/hvordan-motivere-og-engasjere-elevene-i-matematikk/
