0
Lenge har man tenkt at måten å treffe elevene på var å lage gode nivådifferensierte oppgaver, men i virkeligheten viser det seg å ikke fungere. Selv om nivå- og tempodifferensiering er viktig, er dette alene ikke nok til å motivere barna. For Anders Baumberger, redaktør ved Kikora, er løsningen interessedifferensiering.
Fra nivådifferensiering til interessedifferensiering
Elevenes motivasjon fremstår som en av de mest avgjørende faktorene for elevenes læringsutbytte. I enhver klasse er det alltid noen elever som både har indre og ytre motivasjon. Disse suger til seg nærmest alt – og lærerens oppgave blir å gi dem nok utfordringer slik at de utvikler seg i sitt tempo.
Så har vi igjen den store massen, de som sliter med motivasjon, selv når læreren treffer på både nivå og tempo. Elevene i dag er vant til en annen informasjonsflyt. De er vant til at ting blir presentert på en fengende og smart måte som treffer dem rett i “motivasjonssenteret”.
Det er ikke å forvente at lærere skal ta rollen som entertainere, men man må ta innover seg at forventningene til elevene som mottagere har endret seg. Spørsmålet enhver lærer bør stille seg er ikke bare “Hvordan treffer jeg elevene på nivå og tempo?”, men også “Hvordan treffer jeg dem på det de er interessert i?”. Anders Baumberger kaller dette interessedifferensiering.
– For hvis elevene ikke har noen interesse for det du formidler, så hjelper det ikke å ta det på rolig tempo eller riktig nivå. Vi når ikke inn! sukker han.
Interessekartlegging gir informasjon som baner vei til relevante temaer
Han foreslår at læreren starter med å finne ut hva elevene er opptatt av. Det er nok med å bruke 10-15 minutter i begynnelsen av skoleåret, spesielt hvis man ikke kjenner elevene fra før. Det at man spør elevene fører til at de sannsynligvis også føler seg mer sett på skolen. I tillegg kan man gjerne spørre om metodiske preferanser; hvordan lærer elevene best?
Neste steg er å bruke denne informasjonen til å lage eller velge oppgaver og temaer med utgangspunkt i elevenes interesser. Noen er kanskje opptatt av miljø- og dyrevern, andre i sport. Anders understreker at læreren i tillegg bør strebe etter å ta verden inn i klasserommet og bruke aktuelle temaer hentet fra nasjonale og lokale nyheter. Klarer læreren å ha differensierte oppgaver i tillegg, er det enda bedre.
Likevel er det ikke mulig å nå alle til enhver tid for som Anders påpeker:
– Hvordan treffe elevene på det de er interessert i når du har 24 forskjellige elever med hjertet på 24 forskjellige steder?
Jo, læreren må forenkle litt. Dersom man treffer alle et par ganger i uka, øker forståelsen hos elevene for at de av og til må gå gjennom stoff de ikke nødvendigvis synes er interessant. Det er betraktelig bedre enn at de opplever at mattetimen er tørr og kjedelig hele tiden!
En aktør som har løst dette bra er Aftenposten junior:
– De forstår hvordan ungdommen fungerer. I avisen finner man litt om miljø, sport, dyr og aktualitet og slik treffer de bredere. Felles er at de skriver om saker som rører noe inni leserne. Det trigger noe i hjertet, forteller Anders.
Aktuelt, relevant og Wow-faktor
Hvordan skal dette omsettes i praksis? Anders mener at læreren ideelt sett bør starte timen med en interessevekker, en teaser. Noe som gjør elevene forbannede, triste, glade eller lattermilde. Det skal i alle fall trigge en følelse hos elevene som gjør at de nesten glemmer at de sitter i en mattetime.
Samarbeider man med kollegaer, så slipper man å være ansvarlig for å finne alle temaene. De trenger ikke å være dagsferske, det holder at de er ukesferske, slik at man har litt tid til å forberede seg. Poenget er å gi elevene følelsen av at det de gjør er relevant og aktuelt. Etter det er det enklere å dra dem over til litt mer teoretisk matte og knytte det opp til kompetansemålene.
Ideelt sett bør læreren avslutte timen med noe i forbindelsen med teaseren, noe man kanskje ikke kunne finne svaret på i starten av timen, men som mattetimen har gitt elevene verktøyene til å finne svaret på. Da har man rammet inn timen.
-Vi er de vi er og har den tiden vi har, men dette er en visjon å strekke seg etter. Det hjelper hvis man samarbeider om å lage oppleggene, sier Anders.
– Ett tips til: Oppgaver med wow-faktor passer også bra. For eksempel når det er tordenvær-sesong kan man spørre hvor mye massen til en tordensky veier. Svaret kan være flere millioner tonn, legger han til.
– Disse wow-faktor temaene trenger ikke å være ferskvare, de kan samles lenge i forveien og gjenbrukes.
