Matte og fysisk aktivitet – del 1

Fordeler og feller 

Utematte / praktisk matte / utforskende matte kan på sitt beste virkelig fenge og gi elevene engasjerende innblikk i matematikkens verden. Ikke minst for elever som ellers finner faget tørt og lite relevant. Fallgruven den andre veien, er at aktivitetene fort kan bli lekpregede der det faglige drukner. I barnehagen og på de laveste trinnene i småskolen kan enkle ting som bevisst språkbruk og subtile faglige input i leken i seg selv være nok til å sikre et godt faglig utbytte, men på høyere alderstrinn må vi kunne stille høyere krav til oss selv som pedagoger og fagpersoner og til elevene. Øktene ute skal både være til glede og inspirasjon, og samtidig løfte elevenes faglige kompetanse. 

Her er mine viktigst grep for å sikre det faglige oppi all moroa, etter to tiår med prøving, og ikke minst feiling, ute med elever:

1. UTSTYR: Passe på at elevene alltid har adekvat utstyr til å kunne utføre de oppgavene de settes til. Det viktigste er penn og papir til å kvantifisere og loggføre det de trenger for videre arbeid med oppgaven.
2. KLAR PLAN/tydelig oppgave: Vis at man har klare forventninger til elevenes leveranse ut fra faglige kriterier. Som veileder er man alltid tilgjengelig, så elevene får heller spørre enn å falle inn i «skjønte-ikke-oppgaven-bobla». Ha også en klar tidsfrist og en påminnelse f.eks. ved halvgått tid. 
3. PASSE STORE GRUPPER: 2-4 elever er som regel passe. Større grupper fører fort til at noen blir passive. Litteraturen underbygger gruppestørrelser på tre elever.
4. VEILEDNING underveis: Dette er jo en selvfølge, men jeg nevner det likevel siden min erfaring er at elever flest trenger ekstra god oppfølging når de settes til mer åpne eller sammensatte oppgaver ute. Har man en assistent med seg, så sett denne godt inn i oppgaven på forhånd, så er dere to om å kunne veilede aktivt. 
5. SKIFT ARENA: Har man mulighet til å samles inne eller på eget sted ute, så benytt sjansen til å samle elevene for gruppearbeid eller plenumssesjoner nokså hyppig. Dette holder fokuset til elevene oppe, og det gir rom for å fordype seg i tallene/det man har samlet inn. Lange åpne økter uten samlinger, sklir fort ut. 
6. TAVLE og TUSJ: Ha med egen tavle ut for å kunne illustrere konsepter underveis. Visualisering er minst like viktig ute. 
7. Lær av TV: Oppover i trinnene tåler elevene at det blir litt konkurranse, så lag gjerne scoreboard på tavla og del ut poeng for hver aktivitet. Som lærere er vi jo eneveldige, så vi står fritt til å dele ut bonuspoeng for gode løsninger og andre kriterier vi måtte legge til grunn for å skape litt balanse dersom det blir store faglige forskjeller. Det skaper bare mer engasjement og vi får synliggjort at prosessen er minst like viktig som sluttsvaret. 
8. GJETT VILT: Det er både nyttig og engasjerende at lagenes rene gjetninger noteres før man regner seg fram til svaret. Elevene får eierskap til oppgaven om de først har gjettet, og de vil vite hvem som kom nærmest. I mange tilfeller vil også gjetningen avvike mye fra det faktiske svaret, og slikt bidrar til å legitimere verdien av å kunne kvantifisere, regne og beregne. 
9. ULIKE TILNÆRMINGER og FEILMARGIN: Bruk plenumssesjonene til å løfte fram lagenes ulike tilnærminger og ta med elevene inn i diskusjoner om feilmarginer, og hvordan hver parameter påvirker sluttsvaret. Bidra til å skape en forståelse for at mye ute handler om å få en idé om størrelsesordenen, mer enn et presist svar.  
10. REPETISJON: Leksefri skole eller ikke: Repetisjon ER verdifullt. Gi elevene i oppdrag å teste ut de hjemme med en lignende aktivitet. De får eierskap til oppgaven, og føler mestring når de selv vet fremgangsmåte og svar. Dette egner seg best på oppgaver med fengende/relevante/overraskende svar. Start neste matteøkt med å høre hvordan det har gått hjemme.