10 aktiviteter som forener matematikklæring og fysisk aktivitet. Aktivitetene er hentet fra én ukes sommerskole på Lillebru Gård for mellomtrinnet, men aktivitetene kan tilpasses både barnetrinnet og ungdomstrinnet. Matematikkøktene er laget av Anders Baumberger på oppdrag fra Landslaget for matematikk i skolen (LAMIS).
Matematikkøkt 3: Fartsfølelse
Bruk gjerne en bil, som vist i videoen. Be alle elevene skritte opp det antall meter de tror bilen beveger seg på ett sekund når den «bare» beveger seg 40 km/t. I eksempelet i videoen varierer gjetningen mellom 0,5 og 5 m, noe som er nokså typisk. Også voksne (sjåfører) har en tendens til å undervurdere farta.
Svaret er ca. 11 m og kan være et fint utgangspunkt for bevisstgjøring både for elevene som myke trafikanter, og for foreldre dersom de tar denne rundt middagsbordet hjemme.
Tips til videre samtaler:
- Hvor lang tid tar det å kaste et blikk på mobilen eller annet utenfor veibanen?
- Hva med bremsestrekningen som kommer på toppen av reaksjonstiden?
- Hva med 80 km/t, 110 km/t eller de som blir stoppet i 200 km/t?
Matematikkøkt 4: Innovasjonsprosess
Hva: En hvilken som helst utfordring der elevene skal utføre et målbart prosjekt, hvor de skal prøve og feile seg fram til stadig bedre prestasjoner, gjennom å lære av det de har gjort til nå, og stadig jakte forbedringer. (Innovasjon gjennom iterasjon).
Oppgaver som egner seg spesielt godt: Oppgaver hvor man oppnår dårlige resultater i starten, men der man kan oppnå svært store forbedringer dersom man har gode innovasjonsprosesser.I videoen er det brukt tårnbygging som eksempel.
Et eksempel som krever mindre utstyr er Luftrakett. Klikk her. En dårlig bygget luftrakett vil typisk gå kun 3-5 meter, men når elevene oppdager at det hjelper å legge flere ark dobbelt for å øke vekten, samt raffinerer styrefinner mm, så kan disse fort gå langt over 50 m. Tips for eldre elever: Man kan lage en målestokkriktig modell av solsystemet vårt og se hvem som kommer til månen og hvem som når andre planeter. La elevene «jobbe i NASA».
Klosser: Dette kan lages nokså enkelt. En handy lærer med kappsag bør kappe opp 1000 biter av 48mm x 48mm materiale, som elevene så pusser med sandpapir. Det bør være minst 1000 klosser. Nesten gratis, holder «evig», er miljøvennlig og gir uendelig med muligheter for kreative og faglige utfordringer.
La elevene feile! I starten bygger de gjerne «kloss på kloss». Be dem så gå og finne en hvilken som helst mur, så skjønner de fort poenget. Og hvorfor gir en sirkulær grunnflate bedre stabilitet enn en firkantet? Se videoen for et eksempel på reisen fra tårn som raste etter ca 0,5 m, til tårn på opptil 4 m reiste seg.
Tips: «Industrispionasje» er lov. La elevene skule på hverandres tårn, og stjele ideer.
Matematikkøkt 5: Hvor høyt er treet?
En klassiker der man kan velge metode etter trinn / faglig nivå:
- For de yngste: Skjønn. Hvor høy er du? Hvor mange av deg går det oppover stammen? Hva tror du? Er det høyere enn 10-meter på badeplassen?
- Blyanttrikset: Hold en blyant eller finne foran deg til den dekker treet akkurat i sin fulle lengde. Vipp blyanten ned 90 grader og se hvor på bakken den når. Gå bort og skritt opp. Fungerer desidert best på flat mark.
- Bruk av formlikhet og målestokk.
Og som i de fleste andre slike oppgaver: Eldre elever kan med fordel gjøre alle tre tilnærmingene, slik at de får sett hvor mye mer presist det (oftest) blir når man går systematisk til verks.
Matematikkøkt 6: Distanseloggbok
Som en ekstra motivasjon, og en snikinnføring av tall og lengder, kan elevene føre loggbok over aktivitetene de gjennomfører. Jeg praktiserer gjerne både distanselogg, tidslogg og høydemeterlogg. Med dette grunnlaget kan man enten digitalt eller på papir lage diagrammer for å visualisere egne prestasjoner.
Ved aktiviteter hvor man ikke lett kan måle distanse praktiserer jeg 3 km / 100 høydemetre pr time.
- Plotte høyde mot distanse
- Plotte distanse mot tid.
- Lage samlegrafer der klassens samlede innsats plottes.
- Inspirert av flere læreres tips fra MatteMaraton: Med klassestatistikk kan man også bruke Google Maps og se hvor langt elevene kommer totalt. «Skal vi gå til Oslo?» Dette kan pågå over lengre tid.
Verdien av å kople matematikklæring med fysisk aktivitet er godt dokumentert rent fysiologisk. I tillegg gir opplegget eierskap til tallene, som et forfriskende alternativ til oppgaver som «Elevene i Lilleby bestemte seg for å logge distanse. Den første uka bla bla… Plott dataene i et diagram…».