0
Else Devold, matematikklærer ved Nordtvet skole, bruker oppgavene fra nasjonale prøver i sin undervisning gjennom hele skoleåret. Hun mener nemlig at de fungerer godt som diskusjonsoppgaver, som undervisningsopplegg, og for å få elevene til å koble matematikken til hverdagen. Slik legger Else opp undervisningen.
– Når jeg underviser jobber vi med problemløsningsoppgavene fra nasjonale prøver. Da får elevene diskutert og blitt kjent med oppgaveformen, sier Else.
I tillegg til å være ressurslærer i matematikk, jobber hun også med å lage nasjonale prøver hos Kikora og UiO.
– På Udir sine hjemmesider ligger det eksempeloppgaver og tidligere gjennomførte prøver. Men når elevene regner gjennom disse oppgavene får de ingen form for tilbakemelding, sier Else.
Derfor har Else, sammen med kollegaene sine i Kikora, laget nasjonale prøver inne i læreverket hvor eleven får en summativ vurdering på hele prøven. For her handler det ikke bare om å vurdere selve resultatene, men også prosessen bak elevenes tankegang og løsninger.
Elevene får i tillegg visuell støtte i form av bilder og illustrasjoner, og i mange av oppgavene brukes Kikoras modeller som en veiviser i utregningen. Dersom elevene står fast med en oppgave, har de mulighet til å sjekke fasit eller få hint til oppgaven, ved å trykke på nøkkelen.
Læreren sparer tid
– Oppgavene i nasjonale prøver er veldig gode, og elevene kan lære mye av dem, sier Else.
Mange skoler bruker dem kun for å trene til prøven, men det er verdifullt å bruke dem også i etterkant.
– Det sparer lærerne tid fordi de slipper å finne opp kruttet på hva som er en god oppgave, og gir elevene verdifull erfaring med hverdagsmatematikk, sier Else.
– Hvis jeg hadde sagt “nå skal vi gange”, så løser eleven oppgaven. Og så sier jeg “det er riktig svar,” da har eleven gått glipp av to faser. Den første med å finne ut regnearten, og den siste med å sjekke om svaret virker fornuftig, forteller Else.
– Elevene må kunne forklare hvorfor de har valgt en bestemt løsning. Da får de mest læringsutbytte, forklarer hun.
Hva med nivåtilpasning?
– De fleste trenger tilpasset opplæring, sier Else.
Fremfor å dele opp klassen i nivådifferensierte grupper, legger hun opp timen ved å starte med oppgaver med lav inngang og stor takhøyde (LIST). Da kan alle være med og lære av hverandre.
En elev som strever på 8. trinn, kan ha falt av allerede på 3. eller 4. trinn. Derfor må man noen ganger begynne med enklere oppgaver for å sikre at alle henger med.
Starter timen med diskusjonsoppgaver
Else har gjort om oppgaver fra nasjonale prøver til diskusjonsoppgaver inne i Kikora. Disse bruker hun i første del av timene sine, slik at hun får med alle elevene.
– Jeg begynner alltid med å be elevene om å gjenkjenne og beskrive: Hvem handler oppgaven om? Hva skjer? Hva vet vi i oppgaven? Og hva skal vi finne ut av? sier Else.
Dette er spørsmål alle kan svare på.
Oppgavene får elevene til å koble matematikk til hverdagen
En oppgave kan for eksempel handle om tre søsken som har pantet flasker for 42 kroner. Og så skal elevene finne ut hvor mye de fikk hver.
– Mange vil regne ut svaret med en gang. Men det er ikke svaret i seg selv som er viktig. Jeg spør derfor elevene: hvem handler det om? Hva skulle de gjøre?
Elevene svarer at det er tre søsken som skal pante flasker.
– Så spør jeg: har dere pantet flasker? Hvor mye får man i pant? Og da er diskusjonen i gang, fordi vi har koblet oppgaven opp mot hverdagen til elevene, sier Else.
Målet er å få elevene til å tenke og forklare
Etter at elevene har kommet frem til et svar, ber hun dem bevise at de får, for eksempel, 14 kroner hver.
– Kan du tegne det? Kan du forklare det med ord? Det er her matematikken virkelig kommer inn, sier Else.
Else understreker at målet er at elevene skal kunne forklare tankegangen bak svaret sitt, ikke bare få riktig resultat.
Kontinuerlige tilbakemeldinger gir motivasjon og mestring
Etter å ha startet timen med en LIST-oppgave, jobber elevene individuelt med oppgaver fra nasjonale prøver i klasserommet. Her kan Else eller eleven velge om de vil regne på oppgaver i Sti A, som er litt enklere, eller Sti B, som er oppgavene slik de kommer på nasjonale prøver i regning.
– Siden disse oppgavene ligger i Kikora, kan elevene jobbe på egen hånd uten å måtte be om hjelp hele tiden – til og med de som synes det er vanskelig, sier Else.
– Mattemotoren gir meg også mer tid og mulighet til å hjelpe de som trenger det, sier Else.
I tillegg, er rapporteringsverktøyet i Kikora nyttig. Det gir både lærer og elev full oversikt, som gjør at dere raskt kan avdekke feil, eller hva en enkelt elev trenger å jobbe litt mer med. Sammen med alt annet arbeid elevene gjør i Kikora, får du bedre innsikt i elevens utvikling over tid.
– Dette gjør det enklere å legge til rette for en mer tilpasset opplæring og en bedre læringsopplevelse for hver enkelt elev, sier mattelæreren.
Oppgavene i Kikora gir en fast struktur og variasjon året rundt
Else anbefaler en fast struktur med variert undervisning. Derfor bør klasser jobbe med problemløsningsoppgaver fra nasjonale prøver en gang i uka. Da får elevene diskutert og erfaring med formen.
– Men det er også viktig å jobbe med selve matematikken. Jeg ser at automatiseringene mangler, og livet blir fort litt enklere når du har dem inne, forklarer hun.
– En god miks er viktig gjennom året. For eksempel kan du starte hver torsdagstime med en problemløsningsoppgave og avslutte siste time på tirsdag med en drilløkt. Bruk 20 minutter på hver bolk før dere bytter til en ny type oppgave, foreslår hun.
Legger du det opp slik, er det forutsigbart for både elevene dine og deg som lærer.
Else anbefaler også å trene på nasjonale prøver inne på Udir sine sider når september nærmer seg.
– På høsten i 5., 8. og 9. trinn får jeg elevene også til å jobbe på Udir sine sider, for da ser de hvor ting står, og hvordan siden fungerer. Da blir de kjent med det digitale og får erfaring med oppgavetypen slik den er på selve prøven, forklarer hun.
Else har et smittsomt engasjement for nasjonale prøver, men hvordan er det med elevenes motivasjon for oppgavene?
Else påpeker at selv om oppgavene er gode, kan de også virke demotiverende for noen.
– Matematikk er et fag mange er redde for å være dårlige i. Resultatene fra nasjonale prøver kan derfor føles som en vurdering av hvor flink du er. Dette kan motivere de som får til mange av oppgavene, men virke motsatt på andre, sier hun.
Samtidig, merker hun at det skjer noe med elevene når alle skal løse samme oppgave sammen. Fordi målet er å få elevene til å tenke og forklare, ikke bare finne riktig svar raskt.
– Vi bytter maktbalansen i klasserommet når vi jobber slik. De som er gode til hoderegning og som svarer raskt, kan oppleve at de mister litt av sin posisjon, mens de som strever ofte har bedre språk for å forklare tankene sine. Det er fordi de er vant til å måtte tenke seg om, og dermed har mer erfaring med å beskrive hvordan de tenker, sier hun.
– Det er dette som er målet, at matematikk skal bli et tenkefag, ikke et fag der du bare svarer riktig, forklarer Else med et smil.
Ved å bruke oppgavene fra nasjonale prøver som en del av undervisningen hele året, sørger Else for at elevene ikke bare får bedre resultater på prøven, men også får en større trygghet og dypere forståelse av matematikkfaget – noe som gir dem bedre forutsetninger for å mestre faget i fremtiden.
