2
Å ha god struktur på undervisningen vil si å ha forutsigbarhet, variasjon og en god plan. Klasseledelse er lærerens evne til å skape et læringsmiljø som fremmer elevenes sosiale og faglige læring. Dette krever et samspill mellom struktur og relasjon.
I begynnelsen av januar ble vi i Kikora gjort oppmerksomme på Barak Rosenshines (1930-2017) undervisningsprinsipper, da en av hans artikler ble tilgjengelig på norsk! Vi, som de fleste andre som jobber med undervisning, ønsker å lede en opplæring som skaper varig og dyp læring hos elevene.
Rosenshines undervisningsprinsipper ser nå ut til å få stadig større oppmerksomhet innen utdanning i England, mens resten av verden fortsatt virker litt avventende. Med utgangspunkt i noen av Rosenshines undervisningsprinsipper (https://undervisningsprinsipper.no/) ønsker vi med denne artikkelen se nærmere på hva som kan føre til en bedre opplæring.
Rosenshines undervisningsprinsipper
Nedenfor ser du en plakat med Rosenshines 10 forskningsbaserte prinsipper for undervisning. Prinsippene er basert på kognisjonsforskning (hvordan hjernen vår tilegner seg og bruker informasjon), studier av hva dyktige lærere gjør (hva gjør lærerne som har elever med størst fremskritt på ferdighetstester) og forskning på hvordan lærere kan støtte elevene til å mestre kompliserte oppgaver (effektive undervisningsmetoder).
For de av oss som er opptatt av undervisning og læring, om det er på skolen, idrettsarenaen eller andre steder, så har nok de fleste av oss hvert innom de fleste av disse punktene.
Undervisningsprinsipper i Kikora
I overordnet del av LK-20 kan vi lese at «Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis» (https://www.udir.no/lk20/overordnet-del).
Kikora tilbyr en utforskende tilnærming til matematikken og i boka «Katapult» kastes elevene bokstavelig talt uti det — godt hjulpet av illustrative simuleringer og løpende tilbakemeldinger på alt de gjør. Læreren, de andre medelevene og foresatte er også viktig støttespillere i dette arbeidet. For i stedet for teksttunge teoriavsnitt aktiverer vi elevene med engasjerende oppgaver, der elevene selv gradvis avdekker teorien gjennom en interaktiv utforsking i en induktiv læringsprosess. For å lykkes med dette, må læremiddelet ha en god struktur og læreren må være i stand til å strukturere en læringsøkt.
Læringssløyfa – strukturering av et læringsløp
Roald Jensen var tidligere ansatt ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Han har arbeidet mye med skoleutvikling, undervisning av lærere og skoleledere og veiledning med skoler innenfor områdene tilpasset opplæring, vurdering og læring.
I dette arbeidet har han skissert det han kaller læringssløyfa. Læringssløyfa er en modell som handler om å sette læring i system og om hvordan lærerne kan legge til rette for best mulig læring for flest mulig elever og hvordan elever, lærere og ledelse kan bidra til det. Læringssløyfa beskriver konkret hvordan lærerne kan identifisere læringsfremmende praksis i klasserommet samtidig som den kan brukes ved behov for endring av praksis gjennom individuell og kollektiv refleksjon.
Læringspakkene i Kikora
Ser man på strukturen i Kikora, så har den sterke likhetstrekk med Læringssløyfa. Alt innhold presenteres i såkalte læringspakker. Hver læringspakke følger så en bestemt struktur.
1. Introduksjon
Første del av en læringspakke er en introduksjon. Som en del av denne er det naturlig at læreren presenter tydelige mål og hensikt med den kommende læringsøkta. Introduksjonsoppgavene lar så elevene få hente frem eventuell bakgrunnskunnskap (det elevene vet om emnet fra før). Samtidig aktiveres nødvendige forkunnskaper gjennom arbeid med hensiktsmessige dynamiske modeller.
Oppgavene oppfordrer til at elevene selv skal komme frem til egne fremgangsmåter, da matematiske tema gjerne er konkretisert med ulike modeller og fremgangsmetoder. Dette setter elevene i stand til å utforske innholdet i de kommende stiene. Det betyr at elevene først og fremst lærer seg å bruke den dynamiske modellen eller de digitale konkretene som viser seg å være til stor hjelp for de fleste elevene, men helt avgjørende og nødvendig for noen.
2. Diskusjon
Før elevene går i gang med læringsarbeidet foreslås det at læreren lar elevene starte læringsarbeidet med å reflektere over spørsmål som hva som er kriterier for å vite hva de har lært, hvorfor det er viktig å lære det som skal læres, og om det er klart hva som skal læres (forberedende refleksjon).
Kikora Diskusjon kan i stor grad legge til rette for dette, samtidig som det er et godt verktøy for å løfte fram den matematiske samtalen i klasserommet. Alle læringspakker i Kikora har gode diskusjonsoppgaver. Å diskutere og reflektere er en viktig del av det å lære. Vi har diskusjonsoppgaver som kan løses på forskjellige måter, og elevene kan diskutere funksjonelle fremgangsmåter
3. Arbeid med oppgaver
I læringsarbeidet oppfordres lærerne til i større grad å la elevene være ressurser for hverandre gjennom samhandlende arbeidsmåter, medelevvurdering og kollektiv refleksjon som et integrert element i læringsarbeidet. I Kikora har vi laget tre differensierte stier (A, B og C hvor C er den vanskeligste). Her er det viktig å forstå forfatternes håndverk at det er hele læringspakken med valgt sti som må fullføres fremfor enkeltoppgaver her og der.
4. Utsjekk
Læringssløyfa foreslår å avslutte læringsøkta med en oppsummerende refleksjon, hvor formålet er at elevene drøfter hva de har fått til og forstått, hvordan de skal jobbe videre med det som er vanskelig, beskrive for hverandre hva de har lært og hva de bør jobbe mer med for å få til god læring. Som et supplement her har vi laget egne utsjekksoppagver som elevene kan bruke i vurderingen av eget læringsutbytte.
5. Videre arbeid
I Kikora kan videre arbeid enkelt tilpasses den enkelte, siden du som lærer får alt ferdig rettet i dine rapporter. Om det neste gjøremålet er en lekse, så plasseres denne i en fornuftig sammenheng i forhold til det elevene har arbeidet med på skolen, blant annet ved å bruke undervisningstid på skolen til å vurdere elevenes hjemmearbeid, primært gjennom medelevvurdering.
I Norge har det over lengre tid pågått en debatt om hvorvidt elever bør få lekser eller ei. Tidligere forskning viser at lekser kan være med på å øke forskjellen i prestasjoner mellom elever med ulik hjemmebakgrunn.
Eksempel: Det kan være slik at elever som kommer fra ressurssterke hjem, får mer hjelp med leksene enn elever.
Forskningen gir derimot ikke et like klart svar på om lekser er med på å bedre elevenes prestasjoner eller ikke. Her mener vi en viktig faktor må være at lekser blir fulgt opp på skolen. Vi som driver med kurs og opplæring i Kikora har besøkt mange elever rundt omkring i norske klasserom. Det som oftest går igjen fra elever som mer eller mindre har sluttet å gjøre lekser, er at «læreren sjekker aldri». Dette ser vi også i TIMMS fra 2019. Norske lærere er flinke til å gi lekser, men i like flinke til å følge opp.
Fra TIMMS 2019 kortrapport, s. 44 Prosentandel matematikklærere på ungdomstrinnet som svarer at de alltid eller nesten alltid gjør det som beskrives i punktene A-E. https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/timss/2019/timss-2019-kortrapport.pdf
Hva sier forskerne – uansett teori?
Fra vi studerte pedagogikk og didaktikk ved høgskole eller universitet, til implementering av ulike lærerplaner, samt skoler og kommuners egne satsingsområder, har man opp gjennomårene vært innom mye forskning fra ulike miljøer. Her oppsummerer kort noen eksempler som viser at det er noen elementer som går igjen i et godt læringsløp – uansett teori.
a. Fast timestruktur
- Innledning/timestartere: Refleksjonsspørsmål (gjerne globale)
- Læringsmål og kriterier: (hva skal vi lære og hva er et godt resultat)
- Miniforelesninger
- Mye elevaktivitet – arbeid i par/gruppe (samarbeidslæring) med vurdering underveis
- Avslutning / oppsummering av læringsøktene
b. Project CRISS – Prinsipper for innlæringen
- Introduksjon
- Modellering
- Veiledet arbeid
- Selvstendig arbeid
- Metakognisjon
Nøkkelelementer
- Bakgrunnskunnskap
- Klare mål / hensikt
- Kjennskap til forfatterens håndverk
- Aktive elever (grunnleggende ferdigheter)
- Lese
- Skrive
- Tenke
- Snakke
- Regne
- Digitale ferdigheter
- Organisere / reorganisere
- Metakognisjon
c. Fra teorien om læringsstiler og mange intelligenser
- Elevene må få mulighet til å bruke sine sterke sider
- Start timen med en global (motiverende) innledning til emnet/tema
- Bakgrunnskunnskap må hetes opp
- Klare og tydelige læringsmål
- Selvstendig arbeid og bruk av lese- og læringsstrategier
- Vurdering i forhold til målene som er satt
- Lærer bør alltid modellere og veilede før selvstendig arbeid
d. Pedagogiske og digitale verktøy – God klasseledelse
«Den gode timen» er en planleggingsmal som skal sørge for struktur og trygghet, ved å gi tilstrekkelig og nødvendig informasjon til elevene. Malen er laget etter Thomas Nordahl sine prinsipper for hva en god time skal inneholde.
Den gode timen inneholder:
- Tydelige mål og kriterier
- Tilbakemeldinger
- Instruksjoner
- Oppsummering/avslutning
- Hva som skal skje i timen
- Hvilke læringsmål som er satt
- Hvilket stoff som skal arbeides med
- Hvilke arbeidsformer eller aktiviteter som skal anvendes
(Thomas Nordahl, 2012)
Oppsummering
Som vi har sett, uansett forskning, så handler det hele om å være en tydelig og strukturert voksenperson for elevene. Å ha god struktur på undervisningen vil si å ha forutsigbarhet, variasjon og en god plan. Klasseledelse er lærerens evne til å skape et læringsmiljø som fremmer elevenes sosiale og faglige læring. Dette krever et samspill mellom struktur og relasjon. Læreren må skape oversikt og struktur gjennom regler og rutiner samtidig som en positiv relasjon til elevene er en forutsetning for å lykkes med dette. Et godt læringsmiljø kjennetegnes derfor av struktur, trygghet og toleranse for at vi er forskjellige. Lærerens holdninger og handlinger påvirker miljøet i stor grad.
Strukturerte rammer, men varierte timer. Så enkelt og så vanskelig! Det viktigste er at vi prøver å legge til rette for en opplæring som er til beste for den enkelte elev. Og det tror jeg vi alle gjør vårt beste for å få til. Så kan det være at noen lærere lykkes bedre enn andre. Men uansett teori, så ser vi at de i stor grad støtter og utfyller hverandre, noe som styrker vår tiltro til at punktene nevnt over faktisk fører til bedre læring hos elevene. Med Kikora har vi lagt til rette for en god og strukturert opplæring. Vi har skrevet om, og kommer til å skrive om flere lærere, som har brukt Kikora på en god måte som har ført til gode læringsresultater hos elevene. Dersom du ønsker å lese mer om disse lærerne, så kan du lese dere praksishistorier her:
https://blogg.kikora.no/en-utforskende-skog-i-matematikk/
https://blogg.kikora.no/aktiv-laering-utforskende-og-problemlosende-matematikk/
https://blogg.kikora.no/formativ-tilbakemelding-gir-mer-selvtillit/
Kilder
https://www.statped.no/laringsressurser/teknologitema/struktur-og-forutsigbarhet-i-det-digitale-laringsmiljoet/pedagogiske-og-digitale-verktoy/hvordan-tilrettelegge/klasseledelse/
https://www.utdanningsnytt.no/barneskole-danmark-grunnskole/fem-mater-a-gjore-undervisningen-god-pa/146278
https://www.projectcriss.com/
https://utforsksinnet.no/howard-gardner-teorien-om-mange-intelligenser/
https://www.utdanningsnytt.no/laeringsstiler–et-pedagogisk-og-etisk-stilbrudd/159895
