1
For Dag-Rune Kvittem, matematikklærer ved Markaplassen skole i Trondheim, er problemløsning og prosessorientert tilnærming helt avgjørende for å lykkes med matematikkopplæring. Han er opptatt av at elevene skal utvikle sin nysgjerrighet, finne mønstre og sammenhenger og oppdage at matematikk er spennende. For det tar han i bruk ulike virkemidler som origami, konkurranser og til med Minecraft!
Alt for mange elever uttrykker at matte er vanskelig, de skjønner det ikke. Det skal sies at matematikkundervisningen i større grad har vært preget av å komme frem til riktig sluttsvar og mindre opptatt av prosess. Derfor er det kanskje ikke så rart at elevene er mest opptatt av sluttsvaret, for det er jo det de blir målt på. Er det mulig, og i så fall, hvordan går man frem, for å flytte fokus fra summativ vurdering til prosessvurdering? Kan problemløsning og prosessorientering være løsningen?
Hvorfor er problemløsning viktig i matematikkundervisning?
Når mange elever opplever matematikk som vanskelig, er det tydeligvis noe vi gjør feil, sier Dag-Rune. Men dette kan snus ved å sette fokus på problemløsning, mener han. Barna bør eksponeres til og jobbe med problemløsningsoppgaver helt fra starten, for småbarna har en fantastisk evne til å undre og gruble:
– De yngste elevene er så utrolig nysgjerrige, engasjerte og utforskende. Dessverre, så dreper vi engasjementet og motivasjonen deres etter hvert, sukker han. Og peker på elevundersøkelser som viser tydelig at motivasjon og trivsel går nedover, jo eldre elevene blir.
Det å jobbe med problemløsning tidlig er viktig for at elevene skal forankre den tenkemåten tidlig og utvikle holdningen “dette får jeg til”, forteller han. På den måten, blir det å lære å løse problemer nesten like grunnleggende som det å lære å lese og skrive. Like viktig er det å starte tidlig med å introdusere barna for ulike strategier til å løse problemer, som for eksempel det å sette opp en tabell eller lage en tegning – som fører til at elevene visualiserer problemet. Det blir ofte enklere med visualisering!
Å jobbe med problemløsning krever høyere egeninnsats fra elevene, når de må være aktive og ta ansvar for egen læring. Igjen, det hjelper mye at elevene blir vant til å jobbe med problemløsning fra tidlig skolealder. For da har de et eget driv, nok nysgjerrighet og lyst til å se og forstå hvordan ting henger sammen – og ofte mindre opptatt av sluttsvaret.
Et annet viktig element er samarbeid, det å jobbe i grupper. Problemløsning og prosessorientering er mest vellykket når det gjøres i felleskap. Elever trenger ideer og innspill fra hverandre, samtidig som de får argumentere for sine foretrukne løsninger.
Prosessorientert tilnærming
Den nye læreplanen legger opp til at elevene skal jobbe mer prosessorientert. Det betyr at læreren må tilpasse sin måte å undervise på og ta i bruk metoder og verktøy som fasiliterer prosess. For eksempel blir det mindre relevant å stå foran tavla og forelese, sier Dag-Rune.
Her kan bruk av vertikale tavler (Peter Liljedahl) være til stor hjelp. Slik får du som lærer mulighet til å oppleve og se elevene sin læring, forteller han. Videre sier han at han ofte starter matematikkøkten ved tavla med en kort introduksjon som forklarer teorigrunnlaget, før han setter elevene i gang med en problemstilling som de skal utforske. Dersom elevene jobber på vertikale tavler, går han rundt, hører på diskusjoner, sjekker hva de skriver og ser hva de forstår – og fanger opp eventuelle misforståelser.
Prosessorientert tilnærming betyr også at læreren må sette seg inn i og finne ut av hvordan man driver med prosessvurdering. Fra før er lærerne vant til å vurdere summativt, men her må de bruke andre virkemidler for å fange opp elevenes fremgang, forteller Dag-Rune. Det handler om å finne/lage et godt verktøy for å loggføre underveis:
– Loggføring er viktig. Det gjør det enkelt for meg å dokumentere prosess og fremgang, sier Dag-Rune.
Til slutt tar han opp viktigheten av variasjon i undervisningen. Han nevner for eksempel det å drive med origami, introduserer lekenhet når elevene utforsker geometri. Det gjør det også enkelt å konkretisere geometriske begreper som kvadrat, rektangel, trekanter eller parallellogram. Han er også glad for at problemløsning endelig ligger øverst blant kjerneelementene:
– Jeg tror det er det som skal til for at elevene skal utvikle sin nysgjerrighet, forstå at ting henger sammen og oppdage at matematikk egentlig er et spennende fag!, sier han avlutningsvis.
