«Jeg forstår ingenting!» er et kjent utsagn fra frustrerte elever i matematikklasserommet. Dersom elevene gjentatte ganger blir utsatt for følelsen av at de ikke vet hva de skal gjøre i undervisningen, kan dette føre til resignasjon og en avsmak for faget. Er det imidlertid mulig å benytte seg av følelsen av å ikke vite til å skape motivasjon, i motsetning til resignasjon og avsmak?
Hytteturen
Påsken 2022 var jeg på hytta sammen med familien min. Seks voksne og syv barn stappet inn på en liten høyfjellshytte. Selve oppskriften på en rolig og avslappet påskeferie. Heldigvis var det mye snø og strålende vær ute. Jeg brettet derfor opp ermene, fant fram en spade og lagde både snøhule, hoppbakke, bob-bane og slalomløype. Nå skulle vi ha det gøy! Etter min tiende tur med UFO-akebrettet i bob-banen oppdaget jeg plutselig at jeg var alene. De voksne satt og koste seg i solveggen, men alle barna var forduftet.
Hvor hadde de tatt veien? Jeg lette etter dem i både snøhulen og slalomløypen, men de var ikke å se. Med ett fikk jeg øye på dem. Alle barna hadde gått inn. Der satt de rundt bordet, helt oppslukt i den gamle spillklassikeren Mastermind. Denne opplevelsen fikk meg til å lure på følgende spørsmål: Hvorfor var min seksåring, samt de andre barna, mer opptatt av å spille det logikkbaserte spillet Mastermind, framfor å være ute og leke i snøen?
Følelsen av å ikke vite
Det finnes selvfølgelig mange mulige svar på dette spørsmålet. Jeg synes imidlertid min datters svar er interessant: De ønsket å finne ut av det de ikke visste! Da de spilte Mastermind var det bare en av spillerne som kjente koden. Han visste noe de andre ikke visste. De andre spillerne hadde derfor veldig lyst til å finne denne koden.
For barna på hytteturen fungerte følelsen av å ikke vite som en motivasjonsfaktor så sterk at de heller ville være inne og spille enn å være ute og leke i snøen. Satt på spissen: De ville heller drive med mentalt krevende tankeprosesser enn å leke.
Mastermind og matematikkundervisning
Matematikk er et fag der det ofte er en forutsetting at elevene engasjerer seg i slike mentalt krevende tankeprosesser for at læring skal finne sted. Det er også et fag der elevene får plenty av muligheter til å kjenne på følelsen av å ikke vite. Men der barna på hytteturen valgte Mastermind framfor lek, er det få elever, om noen, som ville valgt matematikkundervisning framfor lek. I noen tilfeller vil nok elever heller velge bort matematikkundervisningen dersom de fikk muligheten til det. Hvorfor fungerer ikke følelsen av å ikke vite som en motivasjonsfaktor for å engasjere seg i matematikkfaget?
«Jeg forstår ingenting»
«Jeg forstår ingenting!» kan være et kjent utsagn fra matematikklasserommet. Elever som strever med matematikk kan kjenne på følelsen av at de ikke vet noen ting, og de tenker at det ikke er særlig sannsynlig at de kommer til å finne ut av det heller. Dersom denne følelsen blir for sterk kan det i verste fall føre til resignasjon: «Jeg forstår ingen ting, og jeg kommer heller aldri til å forstå det!». Dersom følelsen av å ikke vite skal kunne virke som en motivasjonsfaktor, foreslår jeg at følgende må være oppfylt:
1) Det elevene ikke vet er avgrenset til en bestemt situasjon.
2) Elevene må se at det er overkommelig å finne ut av.
3) Noen i klasserommet må på forhånd vite, ofte er dette læreren.
Dersom disse kriteriene er oppfylt kan følelsen av å ikke vite føre til undring, i motsetning til resignasjon.
Undring og oppvarmingsoppgaver
En elev som undrer over hvordan noe henger sammen vil være mer motivert for å prøve å finne sammenhengene (Opdal, 2001). Matematikklærere bør derfor legge opp til situasjoner der elevene opplever at de får undre seg over matematikkfaget. Gode oppgaver kan være med på å legge til rette for denne undringen, og særlig oppvarmingsoppgaver vil egne seg godt til dette formålet.
Oppvarmingsoppgaver har lav inngangsterskel, et klart matematisk fokus og en høy undringsfaktor (Hovtun, 2020). Slike oppgaver har som mål å engasjere alle elevene i situasjoner der de får følelsen av å ikke vite, samtidig som de vet at løsningen er innenfor rekkevidde. Et eksempel på en slik oppgave er Mattemind. Dette er en oppvarmingsoppgave som kombinerer det beste fra Mastermind og matematikk. Den gir elevene en følelse av å ikke vite, samtidig som de forhåpentligvis får lyst til å finne ut av det:
Mattemind*
Jeg tenker på et firesifra tall. Jeg har bare brukt sifrene 1, 2, 3 og 4 i tallet jeg tenker på. I tabellen er det seks tall. Ingen av dem er det aktuelle tallet. Noen av sifrene er imidlertid på rett plass. Jeg har markert hvor mange sifre som er på rett plass med et smilefjes.
Klarer du og dine elever å finne ut hvilket tall jeg tenker på?
_____________________________________________________________________________________________________________________
* For mer informasjon om denne oppgaven, se boken Mer matematikk, takk!
Referanser
Hovtun, G. (2020). Mer matematikk, takk!. Universitetsforlaget.
Opdal, P. M. (2001). Curiosity, Wonder and Education seen as Perspective Development. Studies in Philosophy and Education, 20, 331–344.