0
Digitaliseringen, innføringen av ny læreplan og koronapandemien har preget utviklingen i norsk skole de siste årene. Alle som har en relasjon til skolen, har opplevd at minst en av disse tre elementene har påvirket eller endret undervisningen. Det ble også påpekt at dette kunne være grunnen til de dårlige PISA-resultatene. Men årsakene er nok mer sammensatte enn som så, og de ligger både i og utenfor skolen.
For elevenes motivasjon for skolearbeidet daler, flere elever kjeder seg og fraværet øker både i ungdomsskolen og videregående. Videre kan vi lese at færre elever trives på skolen samtidig som mobbetallene går opp. Med andre ord, det er mange piler som peker i feil retning for å gjøre det bra på skolen. Da er det kjekt å ha noe å skylde på, og denne gangen ble det digitaliseringen.
(https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/elevundersokelsen-mobbing-5-til-10-trinn-sporsmal/)
Vi i Kikora tror på en skole med gode, tydelige og strukturerte lærere som kan skape en variert skolehverdag med både digitale og analoge læremidler, så vel som andre fysiske aktiviteter. Å være en god lærer kan være så mangt, men nedenfor har vi satt opp noen punkter vi tror på.
Den gode lærer
- er en tydelig klasseleder
- møter elevene med respekt
- gjør sitt beste for at alle har det bra
- søker et godt samarbeid med elever, foresatte og kolleger
- undersøker hvilke behov eleven har, både analogt og digitalt, og drøfter med elev og foresatte hvordan behovene best kan dekkes
- vet hvilke arbeidsmetoder som fungerer best for hver enkelt elev, både analogt og digitalt, og hva som kreves for å legge til rette for god læring
- finner fram og tilpasser gode undervisningsopplegg, både analogt og digitalt, slik at alle elever får mulighet for et godt læringsutbytte
- kommuniserer godt og spør er opptatt av hva som fungerer godt og dårlig
- bidrar til at skoledagen er forutsigbar, slik at eleven har god oversikt
- har inngående kjennskap til det tekniske utstyret eleven benytter i opplæringen
- involverer skolens ledelse og kolleger til å ta del i arbeidet og de utfordringer som måtte dukke opp
Å få gjort en god nok jobb på alle områdene stiller store krav til den enkelte lærer, skolen, eleven og de foresatte.
Skjermtid i skolen
Ulike studier og rapporter viser at bruken av digitale hjelpemidler i undervisningen kan ha både positive og negative effekter på elevenes læring. Elevenes skjermtid og digitaliseringen av skolen har i media det siste året fått mer kritikk enn skryt.
En del av denne kritikken er sikkert på sin plass. Samtidig viser PISA 2022 at vi presterer bedre i matematikk på grunn av digitaliseringen. https://blogg.kikora.no/pisa-2022-presterer-vi-darligere-i-matematikk-pa-grunn-av-digitaliseringen-av-skolene/
Læringseffekten av skjerm i skolen
I tillegg til PISA-rapporten har vi Unescos rapport Teknologi i utdanning fra 2023 og den norske GrunDig-rapporten fra 2022 som viser til internasjonale metaanalyser – forskningsstudier som prøver å finne og vekte tidligere forskning på skjermbruk i skolen. Metastudiene konkluderer alle med positive effekter av å kombinere skjermbruk og vanlig læring, kontra kun å ha tradisjonell undervisning.
Hvor effektivt det er, varierer mellom fag og studier. I utdanningsforskning regnes alt over 0,56 for å ha stor effekt. Et av studiene tar for seg bruk av dynamisk geometriprogram som for eksempel GeoGebra. Å la elevene utforske ulike problemer med denne type programmer hadde stor effekt (1,02) sammenlignet med tradisjonell undervisning. Kikora er bygget opp på nettopp denne måten, hvor elevene alene eller sammen med andre, prøver å finne ut av ulike problemer ved hjelp av dynamiske elementer, modeller eller digitale konkreter.
Ved å utforske disse dynamiske elementene kan elevene konkretisere og visualisere blant annet geometri, algebra, funksjoner og statistikk.
Dynamic Geometry Software Improves Mathematical Achievement: Systematic Review and Meta-Analysis (2014): 1,02 https://journals.sagepub.com/doi/10.2190/EC.51.3.c
Strukturerte rammer, men varierte timer
I en hektisk og noen ganger lite forutsigbar skolehverdag, er det ikke alltid undervisningen går på skinner. Da kan løsningen bli en arbeidsøkt foran skjermen uten klare og tydelige mål. Andre ganger lener man seg for mye på teknologien. Da kan manglende forberedelser føre til en undervisning som er lite engasjerende, relevant og optimal for elevenes læring.
I Kikora er det lett å opprette “gjøremål”. I en tildelt læringspakke har våre forfattere valgt ut et sett oppgaver som er satt sammen og strukturert for å nå deler av et kompetansemål i læreplanen. “Mattemotoren” i Kikora er utviklet for å gi elevene løpende tilbakemeldinger på alle utregninger. Det gjør at elevene kan finne sin egen fremgangsmåte, da alle korrekte matematiske utregninger gir elevene en positiv tilbakemelding i form av grønn hake.
Dette er viktig, spesielt hvis eleven til slutt kommer frem til feil sluttsvar. Grønne haker underveis indikerer at man er på rett vei. Da er det enklere å motivere seg til å fortsette og prøve å løse oppgaven. Slike “underveis-tilbakemeldinger” er også læringsfremmende, fordi det oppfordrer til å løse oppgavene trinn for trinn, og fordi det bidrar til å gjøre elevene bevisst på egen tankegang.
https://blogg.kikora.no/hvordan-motivere-og-engasjere-elevene-i-matematikk/
Kompetansehevning
Kurs og opplæring i hvordan man kan bruke Kikora best mulig er derfor inkludert i våre avtaler. Vi bistår skoleeiere og skoleledere med å planlegge nødvendig kurs og opplæring. Vi vet hvor viktig lærerrollen er i alle fasene av et læringsløp, også med digital teknologi. I våre kurs går vi grundig inn i didaktikken, for digitale læremidler alene fører ikke nødvendigvis til bedre læring. Ved å modellere en undervisningsøkt gir vi lærerne nødvendig kompetanse til selv å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning ved hjelp av Kikora og andre digitale ressurser i matematikk.
Vi i Kikora tror på et bevisst forhold til balansen mellom analoge og digitale læremidler. Samtidig er det viktig å ha en gjennomtenkt plan som sikrer varierte timer med god struktur og forutsigbarhet. Videre vil en god lærer evne å skape et læringsmiljø som fremmer både elevenes sosiale og faglige utvikling. https://blogg.kikora.no/struktur-og-tydelighet-i-undervisning-og-laering/
Vi trenger dyktige lærere som er faglig oppdatert og som evner å tilpasse og variere undervisningen med hjelp av teknologi. Hvis ikke, kan teknologien alene påvirke elevenes læring negativt. Det samme kan sies om den fysiske læreboka.
Kilder:
Aftenposten – Hvorfor er det ingen som spør forskerne om bruk av skjermer i skolen?
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Kn1G1M/hvorfor-er-det-ingen-som-spoer-forskerne-om-bruk-av-skjermer-i-skolen
Aftenposten – Skjermbruk i skolen er ikke problemet
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/LlWxb1/skjermbruk-i-skolen-er-ikke-problemet
Bergens tidende – Brett eller bok? Skolen må selv få bestemme.
https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/nQx6na/skjermbruk-brett-eller-bok-skolen-maa-selv-faa-bestemme
Forskning.no – Vet du hvor mye barna dine ser på skjerm?
https://forskning.no/barn-og-ungdom-mobiltelefon/vet-du-hvor-mye-barna-dine-ser-pa-skjerm/1697578
GrunDig-rapporten fra 2022
https://www.uis.no/sites/default/files/2022-12/13767200%20Rapport%20GrunDig_0.pdf
Holm, Kristian – Didaktisk latskap eller kreativ design?
Nettavisen – derfor er skjermen viktig i skolen
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/derfor-er-skjermen-viktig-i-skolen/o/5-95-1114374
Paulsen, Line Gaare – Hva vet vi om skjermbruk i skolen?
https://www.linkedin.com/feed/update/urn:li:activity:7067804145012871168/
Regjeringen – Konsekvenser av skjerm i skolen – et kunnskapsgrunnlag fra skjermbruksutvalget https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/546/2023/12/Konsekvenser-av-skjerm-i-skole-endelig.pdf
Skolemagasinet – Det digitale paradoks
https://skolemagasinet.no/skolemagasinet/det-digitale-paradoks/?fbclid=IwAR11GjtVeE2614bxR97eDhgBNTM63jniUkjbRine9S9HiLBzB1n6dNknow0
Stavanger aftenblad – Ulike lesemåter er viktigere enn krangling om skjerm
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/q15n50/ulike-lesemaater-er-viktigere-enn-krangling-om-skjerm
UDIR – LK20
https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/?lang=nob
UNESCO
https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000385723
Utdaninngsnytt – Skulemaskina kan vere einaste måte å kome på nett på heime
https://www.utdanningsnytt.no/digital-undervisning-ingvild-skogestad-mobil-i-skolen/skulemaskina-kan-vere-einaste-mate-a-kome-pa-nett-pa-heime/379771
Utdanningsnytt – Skjermbruk i skolen: Veien mot en balansert tilnærming
https://www.utdanningsnytt.no/digital-undervisning-liv-irene-gjestvang-skjermtid/skjermbruk-i-skolen-veien-mot-en-balansert-tilnaerming/364775
Utdanningsnytt – Klok bruk av skjerm i skolen
https://www.utdanningsnytt.no/digital-undervisning-foreldre-hoyre/klok-bruk-av-skjerm-i-skolen/361193
Yukl, G., Gordon, A., & Taber, T. (2002). A hierarchical taxonomy of leadership behavior.
